‘eõ’ er latin og betyr ‘jeg går’. Utstillingen på NoPlace i Oslo er en foto- og videobasert gruppeutstilling hvor Leica-ambassadør Damian Heinisch stiller ut sammen med Janne Kruse, Chris Marker, Andrew Amorim, Sverre Strandberg, Behzad Farazollahi og Janne Talstad. Alle arbeidene på utstillingen har blitt til under reiser.

© Damian Heinisch

Fem lysbildefremvisere viser Damian Heinischs fotografier av østeuropeiske landskap tatt fra togkupeen. Her er Damians egne ord om prosjektet:

– I november 2016 begynte jeg å jobbe med en bok som skal fungere som en prolog til mitt hovedprosjekt. Den heter «Funfundvierzieg» som betyr «Førtifem» på tysk, og som beskriver togreisen fra Oslo til Debalzewo i Ukraina. Denne togturen er omtrent 4232 km lang, og på hele strekningen dokumenterte jeg den raskt skiftene utsikten fra togvinduet med 4324 bilder, tatt på 35 mm analog film (på Leica R8). Togreiser har vært en viktig del av min families historie, så jeg valgte å gjennomføre reisen på samme måte.
Begge mine bestefedre ble deportert i 1945 med tog til Ukraina sammen med flere tusen andre mennesker fra Gliwice i øvre Silesia, en by som markerte grensen mellom Polen og Tyskland før andre verdenskrig. En av dem kom aldri til å se sin familie igjen og døde den 5. oktober 1945 under deportasjonen, bare to måneder før sin 45 års bursdag. Det eneste som er igjen etter ham er en liten almanakk, der han gjorde sine mikroskopiske notater. Denne boken har jeg arvet fra hans sønn, som er min far.
Da andre verdenskrig endte ble den østlige delen av Tyskland gitt til Polen. Gleiwitz endret navn til Gliwice. De av tysk opprinnelse som var igjen ble tvunget til å adoptere den polske kulturen i årene som fulgte. Ønsket om å returnere til det tyske samfunnet de hadde vokst opp i forlot aldri mine foreldre. 9. juli 1978, etter en lang eksistensiell kamp, forlot min far Gliwice sammen med sin familie for å starte et nytt liv i Vest-Tyskland. Han var 45 år gammel det året.

Toget brakte min familie til friheten, men min bestefar til hans død. I 2013, etter å ha lest hans dagbok, bestemte jeg for å besøke hans ukjente grav i øst i Ukraina. Da jeg tok reisen med tog var jeg 45 år gammel.

Bildeutvalget i boken vektlegger menneskets tilstedeværelse i deres respektive, fysiske omgivelser. Redigeringen av boken er diktert av kronologien i reisen. Bildemateriale er komplementert med diverse tekster. Et utdrag fra min farfars almanakk, som skildrer hele den dramatiske reisen den tunge vinteren 1945. Reisen til min fars familie fra Gliwice i et lukket Øst-Europa til Vest-Tyskland i 1978.

I tillegg til boken viser jeg hele reisen på en installasjon som består av fem lysbildefremvisere. Disse er individuelt programmert og i samspill, og gjør reisen til en sanselig opplevelse.

Damian Heinisch
damianheinisch.org

Utstillingen henger til 18. mars.

Åpningstider: 14-17 lørdager og søndager
Sted: NoPlace, Oslogate 2B, 0192 Oslo (se kart), nærmeste holdeplass er Munkegata.

Objektiv har anmeldt utstillingen her >

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Kategori

Eventer, Utstilling

Stikkord

, , , ,