Foto: John T. Pedersen

Foto: John T. Pedersen

Konsentrasjonsleire, holocaust, jødeutryddelsen. Navn og begreper de fleste har hørt, og som forbindes med død og helvete.

Jeg har alltid vært opptatt av historie, og da spesielt delen som omhandler holocaust under den andre verdenskrig. Utgangspuntet var å fotografere yngre mennesker som kom for å oppleve Auschwitz på nært hold, høre deres tanker og hvilke inntrykk de erfarte under oppholdet i leiren. For meg var det viktig å finne personer som ikke kom til Auschwitz som vanlige turister, men helst noen som kom for en litt dypere mening og hensikt.

Foto: John T. Pedersen

Foto: John T. Pedersen

Som da jeg møtte den unge rabbinerstudenten Mordechai (16) fra Israel, som gikk rundt i Birkenau i dager og timesvis for å be og forkynne guds ord.
– Som jøde og student ser jeg det som min plikt og lære mest mulig om det som skjedde nettopp her, og igjen fortelle det videre til andre.  Mennesker fra hele verden kommer hit for å markere og minnes de døde. Jeg ser fort hvem som tar seg litt tid og ikke. Turistene har det ofte travelt med sitt besøk. De med jødisk bakgrunn eller som har en annen tilknytning hit tar det mye mere rolig under besøket, kanskje ikke så rart akkurat det. Uansett prater jeg med så mange jeg kan, alle er her for å kjenne og føle på det forferdelige som skjedde nettopp her vi står nå, forteller Mordechai.
– Kanskje flere statsledere burde kommet og sett selv med egne øyne, lest historien? Da ville kanskje verdenen ha lært av nettopp historien.

Foto: John T. Pedersen

Foto: John T. Pedersen

Jeg møtte polske Celka (89) under 68-årsdagen for frigjøringen av konsentrasjons- og utryddelsesleirkomplekset Auschwitz. Han satt sammenhengende 3 år i utryddelsesleire i Polen, de siste to i Auschwitz. Celka forteller at han jobbet som bygningsarbeider i den beryktede block 11. Dødsblokken! Fengselet i fengselet.
Han overlevde!
– Det er så viktig å formidle til de unge om hva som foregikk her, sier ham til meg. Jeg er en av de siste overlevende, og i mange år har jeg formidlet min egen historie til de som ønsker å lytte. Nå er det andre som må fortsette med å fortelle denne historien videre, forteller Celka via tolk.

Foto: John T. Pedersen

Foto: John T. Pedersen

Foto: John T. Pedersen

Foto: John T. Pedersen

En israelsk skoleklasse med sin lærer markerer besøket sitt med minneord, bønner og taler, bærer flagget med davidsstjernen rundt seg. Hos de unge er bruk av symboler viktig, mange bærer det det israelske flagget som en kappe, andre som et lite malt kunstverk påført i ansiktet. To norske ungdommer jeg møtte i Birkenau fortalte litt om førsteintrykket de hadde.
– Vi hadde ikke forventet at leiren skulle være så stor. Vi hadde få eller ingen tanker om hva vi ville oppleve her på forhånd. Det er nesten ufattelig at så mange mennesker er blitt drept her. Det er noe helt annet å se ting med egne øyne. Det vi vet er det vi kan lese i historiebøkene, forteller de meg.
– At det var forfallent og at stedet hadde et gammeldags preg over seg var litt overraskende synes vi. Mange brakker fangene bodde i var borte, kun pipene igjen. Det samme med krematoriene og gasskamrene, bare murstein igjen. Allikevel er det litt skummelt å være her.

Andre fortalte etterpå at de fort fikk følelsen av det grusomme som skjedde i Auschwitz, alle menneskene som mistet livet der.
– Man vandrer rundt, går i togsporene inn til leiren og ser andre mennesker som besøker stedet. Noen markerer med lys og flagg, kanskje hedrer og minnes familemedlemmer som ble drept her. Allikevel er det spennede å kunne se å oppleve verdenshistorie på nært hold. Vi synes det er viktig at denne historien ikke blir glemt, forteller de.

Foto: John T. Pedersen

Foto: John T. Pedersen

Foto: John T. Pedersen

Jeg har også vært tilstede under markeringen «March of the death 2013», hvor tusenvis av ungdommer fra hele verden kom for å minnes den lange dødsmarsjen fangene måtte utføre under krigens siste dager. Tyskerne sendte da fangene vestover i vinterkulden, dette fordi russerne nærmest seg leiren.

For meg som fotojournalist er det alltid mennesket som er i fokus, om det er i Auschwitz eller andre steder. Det å tilnærme seg mennesker i en spesiell situasjon, å komme tett på dem uten å vekke for mye oppsikt, er alfa og omega for å få tatt bildene jeg ønsker. Noen slipper deg helt inn, andre bryr seg overhodet ikke, og noen vil bare være i fred med sine tanker og handlinger.

Mange besøkende kommer for å minnes et familiemedlem som ble drept her, andre for å kjenne og tenke på det grusomme som skjedde. De fleste har latt meg fotografere dem uten bemerkninger, ikke alle har vært like glade i å bli intervjuvet.

Vi må ikke glemme at dette er et stort grav og minnested for tusenvis av mennesker.

Jeg har holdt på med prosjektet over flere år. Prosjektet er ferdig for denne gang. Men jeg vil nok reise tilbake for å fotografere de som videre vil minnes grusomhetene som skjedde i Auschwitz-Birkenau.

Bildene er fotografert med Leica M9 og M9-P. Objektiver 21mm 2.8, 35mm 2.0 og 50mm 2.0.

John T. Pedersen
Fotograf
Fredrikstad

Foto: John T. Pedersen

Join the conversation! 1 Comment

  1. Rørende, gripende godt John!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategori

Leica M

Stikkord

, , ,