© Rune Bergan

Rune Bergan er kunstfotograf med hjerte i dansefotografi. Selv i dansefotografi er for ham både analog og digital M naturlig å bruke. Han arbeider for mange ulike dansekompanier og innen forskjellige sjangre, og har en egen stil i sin skildring av dans og scenekunst.

Scenekunstlaboratoriet er støttet av Norsk kulturråd, Rogaland fylke, Stavanger kommune m.fl. og har deltagere både regionalt og nasjonalt. Dette er et 7 dagers event der ulike kunstnere starter på null, og gjennom 5 dager jobber frem en utforskning som tar for seg et forhåndsdefinert tema, som i år utgjorde 9 ulike forstillinger. Årets tema var Dharma.

Koreograf og danser Julie Marie Sveli (Glow Dance Company) og fotograf Rune Bergan arbeidet sammen og koblet sin tolkning til dimensjonen speil og selvbilde: «Stykket vil handle om en persons utseende og negativt kroppsbilde og hvordan det speiles av samfunnet og personene rundt individet og tolkes på ulike måter. Hva er den underliggende sannhet omkring vårt utseende og selvoppfatning? Hva ser du og hva ser de andre? Hvor finner man sannheten? Dette er spørsmål som vil bli tatt opp og utforsket omkring i arbeidet».

Rune fulgte Julie gjennom forarbeidet til visningen/forestillingen Speil Speil, og satte sammen sin tolkning kalt Det underliggende. Fotoutstillingen bestod av fotografier av Julies arbeidsprosess. Hennes utgangspunkt var frasen «Speil, speil på veggen der». Rune skulle da, uten å påvirke annet en ved sin tilstedeværelse, gjøre en utforskning av «det underliggende» der han tok utgangspunkt i Dharma-tolkningen man blant annet finner i buddhismens fire edle sannheter. Negativ selvoppfatning er en form for lidelse som det finnes en vei ut av.

  1. Sannheten om utilfredsheten (smerte eksisterer)
  2. Sannheten om utilfredshetens opphav (det er årsaker til at smerte finnes)
  3. Sannheten om utilfredshetens opphør (det eksisterer en tilstand uten smerte)
  4. Sannheten om veien som fører til dette opphøret (det eksisterer en vei til denne tilstanden)

Rune tok opptil 3 fotografier hver dag (i løpet av 5-8 timer) med en Leica M3 med Noctilux f1.2 og en Leica MM med Noctilux f1.0. Rune spoler filmene selv, og i dette prosjektet brukte han hver dag en rull med 10 eksponeringer slik at han ikke måtte kaste 90% av filmen. Bildene, både analoge og digitale, ble prosessert samme dag, og 2-3 fotografier ble hengt opp neste morgen helt frem til åpningen, slik at foregående valg ikke kunne endres, ei heller kunne rekkefølgen. Rune tok 15 fotografier og hadde en «failure» på film som han brukte i en sammenkopiering. «Det var en skremmende måte å jobbe på, med alle begrensningene og vite at om 4 dager, 3 dager, 2 dager, 1 dag, kommer et par hundre mennesker som betaler inngangsbillett for å se.»

Denne utstillingen skal sammen med serien «Everywhere is here» stilles ut i Berlin til våren.

© Rune Bergan

© Rune Bergan

© Rune Bergan

© Rune Bergan

© Rune Bergan

© Rune Bergan

© Rune Bergan

© Rune Bergan

© Rune Bergan

© Rune Bergan

© Rune Bergan

© Rune Bergan

© Rune Bergan

© Rune Bergan

Rune Bergans hjemmeside: berganphoto.no

Join the conversation! 2 Comments

  1. Gripende vakker kunstfotografi dette her.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategori

Leica M, Leica M Monochrom

Stikkord

, , , , , ,