Lars Erik Alfheim - Grumant

Grumantbyen er en forlatt russisk gruveby som ligger langs kysten mellom Longyearbyen og Barentsburg på Svalbards største øy – Spitsbergen. Den ligger i en liten, bratt fjellskrent omgitt av høye fjell. Grumant er egentlig utilgjengelig langs sjøkanten, men dersom det både er laveste lavvann, rolig sjø og pent vær, så lar turen langs sjøen seg gjennomføre. Vi gikk på tidevannet til Grumant, og over fjellet tilbake igjen.

Lars Erik Alfheim - Grumant

Grumant er et russisk ord, og antas fra gammelt av å være en russisk variant av ordet Grønland. Det antas at de russiske pomorene i tidlige tider brukte navnet Grumant om hele øygruppa som heter Svalbard. Området der Grumantbyen ligger ble angivelig først okkupert av et engelsk-russisk selskap i 1912 som hadde tilknytning til den russiske tsaren. Etter første verdenskrig ble det tatt ut en del kull i Grumant av et nederlandsk gruveselskap som kjøpte området i 1920. Området ble deretter solgt til det statlige sovjetiske gruveselskapet Trust Arctikugol i 1932 – på samme tid som de kjøpte Barentsburg – også der fra det samme nederlandske selskapet. Det var altså nederlenderne som først drev kullgruvedrift både i Grumant og Barentsburg.

Lars Erik Alfheim - Grumant

Russerne fortsatte med gruvedrift utover 30-tallet på samme vis som nederlenderne hadde gjort på 20-tallet.  Så sent som i 1941 bodde det så mange som 609 (!) mennesker bare i Grumant.  Etter at alliansen mellom Nazi-tyskland og Sovjetunionen ble brutt i 1941 opphørte virksomheten og befolkningen ble evakuert, men det ble startet opp igjen etter krigen. Havneforholdene og adkomst fra sjøen til Grumant var imidlertid så dårlige at russerne anla en jernbane i tunnel gjennom fjellet og ut i Coles Bay, en bukt som ligger noen kilometer unna. Coles Bay ble da brukt som utskipningshavn for kullet fra Grumant. Det høyeste antall mennesker som er registrert i befolkningsregisteret for Grumant/ColesBay er 1013 innbyggere i 1950. (Til sammenlikning bor det i dag totalt 2600 mennesker på Svalbard, så Grumant var et stort tettsted her oppe).

Lars Erik Alfheim - Grumant

I 1961 var kullforekomsten i Grumant uttømt og byen ble forlatt. Til sammen ble det skipet ut 2 millioner tonn kull fra Grumant i løpet av alle årene den har vært i drift. Russerne hadde også undersøkt nærmere om det var drivverdige kullforekomster i nordenden av dalen Grumant lå i. De etablerte jernbane rett opp i en stupbratt fjellside, helt opp til toppen av det som i dag kalles Grønberget på Fuglefjella. Der drev de kjerneboring etter kull. Et av mange boretårn som var etablert på Grønberget står der den dag i dag, og boreprøvene ligger strødd rundt i kasser og hauger på bakken. Fra 1961 har området ligget forlatt og forfallet har tatt fullstendig overhånd.

Lars Erik Alfheim - Grumant

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategori

Leica M

Stikkord

, , , ,