I forkant av denne shooten hadde jeg en historie, løst basert på filmen ‘Ghost’ med Demi Moore og Patrick Swayze. Jeg ville bruke det samme elementet om et par, sammen, men likevel fra hverandre. I mine arbeider liker jeg ikke å være for konkret, det bør være rom for tolkning og egne opplevelser, derfor forteller jeg historien mest gjennom ansikt og kroppspråk sammen med lys og farger.

Så, jeg hadde en historie, dernest begynner arbeidet med å realisere den til fotografier. Jeg starter som regel med å lage et moodboard. En samling bilder som illustrerer hva stemningen bør være, hvilke farger jeg vil bruke. Det kan også vise hvilke type location, modell og styling jeg ser for meg vil passe. Fra der begynner jeg å organisere prosjektet. Jeg må finne en god stylist, samt make-up og hår stylist. Ofte har jeg castings sammen med min stylist for å finne rett modell(er) for prosjektet. Jeg forsøker å finne modeller som passer, ikke bare rent utseendemessig, men også at de er en viss type person som kan visualisere en historie gjennom kroppspråk.
Før selve fotograferingen bruker jeg mye tid på å organisere teamet, passe på at alle vet hva de skal gjøre av stil og utrykk, tid/sted, hvor bildene skal bruker og så videre.

For denne historien valgte jeg å fotografere over to dager. Dette fordi jeg ville ha en dag i studio og en dag på location, for deretter å sette det sammen. I etterkant så jeg at det ble for mange visuelle utrykk for én historie og valgte derfor å gjøre det om til to separate prosjekter:

Dag 1 – All’s Not Lost

Det meste av mitt arbeid er gjort på location. Jeg elsker å bruke naturlig lys og inspireres av omgivelsene. Et studio er utfordrende fordi man jobber i et flatt, kunstig miljø, men en utfordring er også en mulighet for å prestere. Hvordan skape en følelse av tid og rom? Hvordan vise noe utover en flat bakgrunn og blitzfotografering?

For å gjøre dette valgte jeg å kombinere to ting: Naturlig lys, og blitzlys med lang lukkertid. Jeg ville vise modellene i bevegelse, i noe litt sart og melankolsk. Vi begynte med mange lamper og isoporvegger for å reflektere/absorbere lys. Men jeg likte det ikke, det var for «pent», for perfekt lyssatt. Så vi strippet det ned, lampe for lampe, til vi stod igjen med én. Det enkle er ofte det beste, i hvertfall i visse tilfeller.
Når man jobber i et mørkt studio med kunstig lys blir man fort trøtt, så det er viktig å ha pauser for mat og drikke. I tillegg pleier jeg å ha musikk, for inspirasjon, men også for å få modellene til å slappe av, ha noe å bevege seg etter eller bare for å komme i rett stemning i forhold til historien du vil fortelle.

Dag 2 – Distance

Dag to med fotografering var på location innendørs. Jeg hadde med meg et par lamper i tilfelle det ville være for mørkt eller bare trengte litt ekstra spotlys. Stedet var fullt av sterke, mørke farger og de viste seg å bli for dominerende i forhold til det sarte utrykket jeg vil ha. Derfor bestemte jeg at jeg ville vise det i sort/hvitt, for å forsterke modellene og lyset. Vanligvis foretrekker jeg å arbeide med farger, men iblant er sort/hvitt perfekt for å kunne fokusere og fremheve det du mener er viktig.

Det som er så flott med egne prosjekter er at man kan endre underveis og se hvor inspirasjonen tar deg på en veldig fri måte.

Alle bildene er tatt med Leica S2.

Pictures by: Alexander Habesland – http://alexanderhabesland.com
Styling by: Christina Ledang
Make-up by: Tomas Erdis
Hair by: Lene Kristiansen and Théo Solé Wintermark
Models: Marie L. F. and Sigmund (Team Models Norge)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategori

Leica S

Stikkord

, , ,