Leica M4 Paal Audestad

Bresson kom over dette kjærlighetsbrevet fra Paal Audestad om Leica M4 på fotobloggen Blender 8. Etter inspeksjon av kameraet bestemte Bresson seg for å reparere Leicaen, og vi kommer til å følge saken fremover. Les om hva denne M4-en har opplevd og om Paal sitt forhold til Leica.

Leica M4 Paal AudestadUtslitte Leica-kameraer er et sjeldent syn, men fotograf Paal Audestad klarte det mange mener er umulig. Etter å ha hengt på skulderen på utallige Roskildefestivaler, konserter, byturer, og reist hele verden rundt orket ikke M4-en mer. Tidlig på 2000-tallet ble Leicaen lagt på hylla, men nå skal det pustes nytt liv i en gammel legende.

Leica M4 Paal Audestad

Paal forteller:

Jeg startet å ta bilder relativt tidlig, i 14-års alderen, og uten at jeg vet hvorfor ble Leica raskt den store drømmen. Det var M4-p som var det grommeste jeg kunne tenke meg den gang. Leicaen fant jeg i en bruktbutikk i Oslo sentrum i 1987, og kameraet kostet 2200 kroner, noe som var fantastisk billig selv den gang. Siden jeg var 17 år og blakk tok det litt tid før jeg skaffet pengene, så jeg tok turen innom butikken hver dag for å se om Leicaen sto i hylla. Kameraet var velbrukt og slitt da jeg kjøpte det, og det ble ikke bedre av at jeg bar det på skulderen hver dag frem til lukkeren gikk i stykker på starten av 2000-tallet. Tipper at det ikke er mange Leicaer som ender opp med å være utslitt, men mitt ble det. Den første eieren må ha brukt det ekstremt mye.

Leica M4 Paal Audestad

Første gang jeg skulle bruke kameraet på en jobb skulle jeg ta bilder av et band. Da jeg hadde eksponert den første filmen og åpnet luka for å sette inn en ny film datt det ut en del. Både bandet og jeg ble litt skeptiske til om det kom til å bli noen bilder, men det ble det. Jeg vet ikke hva som datt ut, men Leicaen virket i 15 år uten den delen. Jeg vanket stort sett i Oslos rockemiljøer og rockebaren Last Train var det faste stedet. Leicaen fikk hard medfart utallige netter og minst to ganger glemte jeg den på flipperspillet på Last Train. Begge gangene sto det på samme sted da jeg løp tilbake i halvpanikk noen timer senere.

Leica M4 Paal Audestad

Bjørn Opsahl som er en kompis fra gamle dager fikk sendt kameraet tvers over gulvet på Rockefeller når hans kamera streika. Det har vært med på minst 10 Roskildefestivaler, hvor det har blitt brukt som fotball og blitt kastet på bålet for å demonstrere hvor solid Leica er. Den har ikke hatt et beskyttet liv, men jeg syns det skal være et herlig brukskamera og ikke et samleobjekt i et skap. Da jeg tok bilder av REM i København i 1991 ble Michael Stipe så interessert i Leicaen at han lånte den en dag og gikk rundt i København og tok bilder. Han er veldig fotointeressert og har blant annet gitt ut fotobok med Patti Smith.

Leica M4 Paal Audestad Stipe

Det ligger mye følelser i mitt forhold til Leica. Du kan ta gode bilder med andre kameraer også, og Leica er veldig dyrt, men på en annen side så er det verdt det. Kamera i seg selv er et verktøy som man helst skulle klart seg uten, og det fine med Leica er at det er mindre komplisert enn et standard speilrefleks. Her trenger du ikke å gjemme deg bak kameraet, for det er bare en liten glass-ting mellom deg og det du tar bilde av. Leicaen er ikke i veien. Jeg liker veldig godt det.

Jeg er ikke så glad i det tekniske. Det viktigste er å sette den på riktig blender og tid og så ta bilder. Sånn sett blir kameraer generelt bare verre. I gamle dager var andre kameraer teknisk veldig like Leica, selv om man også da gjemte seg bak kameraet, men kvaliteten er mye bedre på grunn av optikken. Du ser det på skarpheten i bildet, og du kan se det på negativene tatt ut av et Leica kontra andre kameraer at linjene er skarpere. Det er sikkert optikk til andre kameraer som gjør akkurat det samme, men med Leica så vet du at du får den kvaliteten i alle objektivene.

Leica M4 Paal Audestad

Nå som M4-en er på ferie bruker jeg en Leica M6 som jeg kjøpte for en stund siden. Jeg tar den med på ferier, og jeg har brukt den sammen med Kaizers Orchestra et par ganger. Det er mye kulere å ta med Leicaen på ferie enn digitalkamera, men jeg klarer aldri å få den samme følelsen med M6-en som med M4-en. M4-en gikk jeg med på skuldrene hele tiden, og når den gikk i stykker klarte jeg ikke venne meg til å gå med M6-en på samme måte. Altså, M6-en er et bedre kamera teknisk sett. Du har en lysmåler, så det er et mer praktisk kamera, men jeg kjøpte M4-en den gangen fordi jeg ikke hadde råd til en annen Leica, og bare fant en billig én.

Leica M4 Paal Audestad Tattovering

Tattoveringen var en idé jeg fikk som bare vokste. Jeg har alltid holdt meg unna tattoveringer, men for ca fem år siden fikk jeg lyst på en stjerne, og tok da min første tattovering. Etter det ble jeg litt hekta og mens tattovøren min holdt på med en ny tattovering spurte jeg han om ikke han kunne lage en Leica-tattovering til meg. Det tok nesten tre år fra jeg spurte til den ble laget, så det var ingenting som ble gjort på impuls.

Leica M4 Paal Audestad

Det hadde vært veldig kult å ha en digital Leica som jeg kunne bruke til daglig. Jeg så faktisk på M8 da den kom, hadde råd til den, og hadde egentlig tenkt til å kjøpe den, men så venta jeg litt på grunn av noen «bugs» med de første modellene. Da M8-en kom savnet jeg å bruke Leica i det daglige arbeidet. Dessverre så holder ikke de digitale kameraene seg i verdi like godt som de analoge, så det ville vært en større investering enn for eksempel M6-en. Jeg liker kameraer som holder seg i verdi, og der har Leica vært flinke.

Leica M4 Paal Audestad

Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg nok hatt med meg en Leica M9 på reportasjer rundt i verden. Et digitalt speilrefleks synes så veldig godt, og folk tar deg for å være fotograf, men folk vet ikke helt hva du kommer med når du bruker en Leica M. De reagerer ikke så mye når du tar opp Leicaen og knipser i forhold til et speilrefleks. Jeg vil at Leica skal være det de er i dag, og jeg satt jo og venta på at de skulle komme med en digital M, så jeg er nok litt konservativ på det området. Jeg vil at Leica skal være Leica, og at de skal forandre seg minst mulig.

Join the conversation! 7 Comments

  1. Vakkert – rett og slett!
    Jeg har flere Leica selv, og skjønner utmerket godt den nostaglia og unike følelsen som knyttes til og ligger i det enkelte kamera, den kan ikke beskrives bedre med ord enn det som er gjort her. Ekte Leica kjærlighet ruster ikke, den får bare vakrere patina.

    Blir veldig spennende å se kameraet etter at det er ferdig, håper det er anledning til å ta bilder underveis også, det hadde vært moro.

    Svar
  2. Er det nå jeg skal gå på eBay og søke Leica M4?

    Svar
  3. Hyggelig lesning helt til siste avsnitt!

    Er så lei av å høre de samme gamle strofene om hvor «inconspicuous» et leica er. Faktum er at folk reagerer på å bli åpenbart fotografert, enten det er med leica M9, iphone, eller et hvilket som helst speilreflekskamera. Det man opplever er effekten kameraet har på en selv, fotografen, ikke motivene (de har en linse siktet inn mot ansiktet sitt og vet ikke hva verken rangefinder eller speilrefleks er). Foto er foto for dem. M8/9 er ikke en gang spesielt kompakte. Syntes en stund det var hyggelig med denne romantiseringen, men nå blir jeg mest uvel av det. Det finnes så mye mer substansielle ting å glede seg over ved leica.

    «Jeg vil at Leica skal være Leica, og at de skal forandre seg minst mulig.»
    Det toget gikk for lenge siden, ved lanseringen av M7. Hvis ikke, så gikk det i hvert fall da leica lanserte venstrehåndsarbeidet M8. Et ubrukelig kamera for en hver arbeidende fotograf.

    Misforstå meg rett. Leica M4 er mitt favorittkamera. Det henger alltid rundt halsen min. Jeg tar det tilogmed med på byen. Faktum er bare at dagens Leica AG ikke er de samme som ga oss alle klassikerne, og de har ikke gjort seg fortjent til den sirkelmasturbasjonen alle leicafolk på nettet bedriver.

    Svar
  4. M8 ubruklig ?? Jeg har et m8.2 og jeg synes det er fantastisk og skal vider ha den når jeg får den nye m9-p en

    Jeg elsker min leica og vil aldri skifte til noe annet !!

    Svar
  5. […] juni skrev vi om Leica M4 kameraet til Paal Audestad som har opplevd det meste. Kameraet har vært i Tyskland siden den tid og det har vært mye frem og […]

    Svar
  6. […] juni skrev vi om Leica M4 kameraet til Paal Audestad som har opplevd det meste. Kameraet har vært i Tyskland siden den tid og det har vært mye frem og […]

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategori

Leica M

Stikkord

, , , ,