Dave Grohl, foto Bjørn Opsahl

Fra høsten 2011 er jeg så heldig å få jobbe bak kulissene hos Skavlan med å ta portretter av Fredrik sine gjester. Han velger fra øverste hylle, og det føles priviligert å være med å portrettere alle disse menneskene. Jeg dro over til SVT’s studio for å gjøre en befaring på tampen av forrige sesong. Jeg må planlegge minst to kompakte studioer bak scenen: Ett i umiddelbar nærhet av scenen, og ett i nærheten av green-room.

Det er nok ikke alle som har like god tid som meg selv, så jeg skulle prøve å gjøre prosessen så kort og knirkefri som mulig. Den dagen gjestet en av mine barndomshelter Skavlan, Foo Fighter’s Dave Grohl. Vi hadde ennå ikke lagt noe til rette, men jeg hadde med Leica S2 og et par små backupkameraer, bare sånn i tilfelle. Det bør man alltid, og det får man ofte igjen for. Fredrik mente vi burde få gjort noe med Grohl, og jeg var selvfølgelig ikke vond å be. Siden vi ikke hadde rigget studio eller skrevet kontrakter stuntet vi det hele. Fredrik nevnte før sending for Dave at vi gjerne ville ha et bilde av han med Fredrik. Han er stor fan selv. Fredrik skulle ta med Dave rundt bakteppet etter sending og der skulle jeg stå klar. Da Foo Fighters kom av scenen, gående rett mot min standplass, var selvfølgelig ikke Fredrik å se. Da var det bare å brette opp ermene. Bokstavlig talt, så jeg skulle se hakket mer «L.A» ut med tatoveringene mine, jeg vet det hjelper når man dealer med rockestjerner. Det bare er slik. Jeg stopper Dave på vei inn til greenroom med velvalgt: «Hey, dude, I’m a friend of Lemmy’s from LA, and I’m Fredriks photographer».

Lemmy fra Motorhead er kompis med Dave, og jeg har tatt noen drinker med fyren på Rainbow i Hollywood. Friend altså. Dave er som kjent «the nicest man in rock» og stilte velvillig opp for oss. Fredrik kom halsende etter oss, og jeg fikk gjort et fabelaktig fint bilde av de to. Jeg valgte den største brikka jeg har, som er S2-en, så jeg kunne skyte høyest mulig oppløsning for å gjøre eventuelle crops med Dave solo. Fredrik står rett utenfor rammen på bildet over. Takket være S2-en fikk jeg gjort både duo-bilde og single-bilde på bare åtte eksponeringer. Da Grohl sin tre meter høye livvakt bak meg sier «So, ehh…» etter åtte bilder vet jeg at tiden er ute.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategori

Bjørn Opsahl, Leica S

Stikkord

, , , , , , , ,