Pause i treningen på en tennisbane i Cienfuegos.

Pause i treningen på en tennisbane i Cienfuegos.

– Innerst inne har jeg alltid vært et Leica-menneske. Jeg forsto det bare ikke før jeg holdt et M6 mellom hendene første gang og følte friheten det paradoksalt nok gir å jobbe helmanuelt.

Fotograf, journalist og redaktør for reisemagasinet Reiser & ferie, Bjørn Moholdt, ble i sin tid frastjålet sine to M6-hus og seks objektiver. Like etter slo digitalteknologien igjennom, og det gikk hele 13 år til neste møte med Leica M.

Tankefull kokk i gamle Havanna.

Tankefull kokk i gamle Havanna.

– Min arbeidsflyt ble endret over natta, og det ble uaktuelt å fortsette med analoge fotoopptak. Avanserte speilreflekskameraer med alle tenkelige objektiver ble derfor det foretrukne verktøyet. Men som reisejournalist og –fotograf er man i grunnholdning en gatefotograf. Et stort kamerahus med ditto linse virker avskrekkende på dem man fotograferer, og jeg følte ikke jeg fikk de bildene jeg ønsket meg. I tillegg var vekten en stor utfordring.

Che lever i Cienfuegos.

Che lever i Cienfuegos.

Da M9 med fullformatbrikken ble lansert skjønte jeg at øyeblikket var inne for å jobbe med Leica igjen. Cuba var den første store jobben med M9-en. Landet er som skapt for Leica-fotografen, noe hundrevis av fotografer før meg har dokumentert. Det er noe med lynnet, rytmen og fargepaletten som harmonerer så godt med en mer kontemplativ form for fotografering. Bildefilene i Leicaen har i tillegg høyere detaljnivå enn noe annet digitalkamera jeg har jobbet med, med et resultat du knapt trenger justere i etterkant.

Avenida de las Misiones, Havana.

Avenida de las Misiones, Havana.

Det gikk et par dager før jeg kom inn i rytmen. Der jeg før knipset og varierte mellom tre ulike zoomobjektiver forholdt jeg meg utelukkende til det eneste objektivet jeg hadde med, det makeløse Summicron 50 mm f1.4. Beina ble min zoom, og det føltes fantastisk befriende å måtte begrense seg både til manuelle innstillinger og ett objektiv. Jeg beveget meg også mer sømløst mellom menneskene, som mer behandlet meg som en tullete turist enn en aggressiv paparazzi. Bare der ligger det en stor frihet som profesjonell fotograf. Resultatet ble da også deretter, noe jeg håper de bildene gir en viss pekepinn på.

Gatescene i Trinidad.

Gatescene i Trinidad.

Fotograf Bjørn Moholdt på Cuba

Sigarmann i Vinales.

Typisk gatebilde i det sentrale Havana.

Typisk gatebilde i det sentrale Havana.

Lørdagskveld på landsbygda.

Lørdagskveld på landsbygda.

Tilskuere i Sancti Spiritus.

Tilskuere i Sancti Spiritus.

Bakgate i verdensarvbyen Trinidad.

Bakgate i verdensarvbyen Trinidad.

Røykepause i Trinidad.

Røykepause i Trinidad.

Danseskole i Trinidad.

Danseskole i Trinidad.

Malecon, Havannas berømte strandpromenade en sen kveld.

Malecon, Havannas berømte strandpromenade en sen kveld.

Fotograf Bjørn Moholdt på Cuba

Scene fra Obispo-gaten i gamle Havanna.

Fotograf Bjørn Moholdt på Cuba

Baseball, den store folkesporten. Her fra Sancti Spiritus.

Join the conversation! 3 Comments

  1. Some of the finest pictures I have seen in a long time. Moholdt knows his craft.

    Svar
  2. […] Hvordan bruke begrensningene i utstyret til sin fordel.  Eks.: på Cuba brukte Bjørn Moholdt kun ett kamera med 50 mm objektiv. Se bildene her […]

    Svar
  3. […] Eks: på Cuba brukte Bjørn Moholdt kun et kamera med 50 mm objektiv. Se bildene her […]

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategori

Leica M