Magnitogorsk, Russland. Europas bortgjemte hjørne i øst. ”Once Stalins’ Model Town, Now a Pollution Hell Hole”. Like før Mats Zuccarello Aasen ble gjenforent med New York Rangers og havnet i unåde hos Norsk Tipping og Norsk Ishockeyforbund bodde han i nettopp denne byen.

Den fargeløse byen er eid av jernverket MMK som på både tilfører byen økonomi, luftveisinfeksjoner og et hockeylag i verdens nest beste hockeyliga; Kontinental Hockey League hvor oligarker betaler spillerene million-lønninger. Mats var en av dem, for laget Metallurg Magnitogorsk.

Når det regner på presten drypper det på klokkeren; Glenn Jensen er en lagspiller selvom han ikke spiller på laget. Han ble med på flyttelasset til Mats; som profesjonell kompis, fikser, selskap og support i det som i en relativt ukjent by på grensen til Kazakstan kun kan omtales som et relativt monotont liv for en hockeystjerne.

I en uke under sluttspillet var vi sammen med gutta for Magasinet Plot og spiste på de samme tre restaurantene, så de samme fotballkampene i leiligheten, så hockey og ble underholdt når de tok livet av hverandre og lagkamerater i Norge med Call of Duty på Xbox.

Leica utvider X-serien med allsidige Leica X Vario. Det nye kompaktkameraet har et zoomobjektiv fra 28 til 70mm i 35mm-format og videoopptak i full HD-kvalitet.

Stor sensor
Leica X Vario har en CMOS APS-C-sensor på 16 megapiksler, en uvanlig stor sensor for denne kameraklassen, og er første kompaktkamera som kombinerer denne type sensor med et høykvalitets zoomobjektiv: Leica Vario Elmar 18-46mm f/3.5-6.4 ASPH. Denne kombinasjonen setter en helt ny standard for bildekvalitet i kompaktkameraklassen. Zoomen på Leica X Vario passer like bra til interiørfotografering som til landskap- og portrettfotografering.

Internettvennlig HD-video
Kameraet har også en ny videofunksjon med full HD-kvalitet. For første gang kan et Leica X-kamera ta opp video, og det med 1920 x 1080 piksler og 30 bilder i sekundet. Videoinformasjonen lagres i det internettvennlige MP4-formatet, og kan lastes opp direkte til sosiale medier uten behov for konvertering. Et vindstøyfilter gir krystallklar lyd på opptakene.

Inspirasjon fra Leica M
Leica X Vario har lånt designelementer fra den siste Leica M-modellen. Dette gjelder det kompakte, hendige kamerahuset og bruken av førsteklasses materialer. Topplaten er solid aluminium skåret ut med den samme metoden som benyttes for Leica M. Kombinasjonen av robust metall og lærtrekk, gir Leica X Vario den berømte Leica-feelingen og utseendet. Bruken og håndteringen ligner også på Leica M med enkel plassering av funksjoner og knapper.

Konsentrer deg om motivet
Leica X Vario tilbyr en rekke automatiske og manuelle innstillinger. Fotografen trenger ikke å ta øyet vekk fra motivet takket være den enkle måten å skifte mellom automatiske og manuelle innstillinger. Rask og presis autofokus, samt en stor skjerm på tre tommer med Live View-modus og høy kontrast, forsterker allsidigheten til nye Leica Vario X.

Smart tilbehør
En rekke tilbehør fra Leica kan brukes på nye Leica X Vario. Den digitale søkeren Leica EVF2 Viso-Flex på 1.4 megapiksler og med 90-graders vinkling, kan monteres på kameraet for større fleksibilitet. I tillegg kan fotografen sette på et håndgrep og tre forskjellige fingerløkker for bedre grep og enkel manøvrering med én hånd. Solblender, skinnrem og et utvalg av skinnvesker i fargene sort og cognac er også tilgjengelig.

Siste versjon av Adobe Photoshop Lightroom følger med kameraet.

Veiledende utsalgspris på Leica X Vario er kr. 19.995,-
Kameraet er tilgjengelig i Norge hos utvalgte Leica-forhandlere 11. juni.

LEICA X VARIO tekniske spesifikasjoner

• Objektiv: Leica Vario Elmar 18 – 46 mm f/3.5 – 6.4 ASPH. (tilsvarer 28-70 mmi 35mm-format)
  9 elementer i 8 grupper
  2 asfæriske linseelementer
• Blender: 3.5 / 6.4 til 16 (1/3-EV increments)
• Fokuseringsområde: 30 cm–uendelig
• AF fokuspunkter: 1-punkt, 11-punkt, spot, ansiktsgjenkjenning
• Bildesensor: APS-C CMOS sensor med 16.5 MP (effektiv 16.2 MP)
• Oppløsning: JPEG i 3:2 format: 4928 × 3264 piksler (16.1 MP), 4288 × 2856 piksler (12.2 MP), 3264 × 2160 piksler (7.1 MP), 2144 × 1424 piksler (3.1 MP), 1632 × 1080 piksler (1.8 MP). DNG i 3:2 format: 4944 × 3272 piksler (16.2 MP)
• Filformater: JPEG super fine, JPEG fine, DNG + JPEG super fine, DNG + JPEG fine
• Eksponeringsmodus: Automatisk program (P), automatisk blenderprioritet (A), manuell (M)
• Eksponeringskompensasjon: 1/3 til 3 EV increments, 3 eksponeringer
• Lysmåling: Smart multi-segmentmåling, Sentermåling, selektiv (spot) måling
• Hvitbalanse: Auto, halogen, dagslys, blits, overskyet, skygge, elektronisk blits, 2 manuelle innstillinger, manuell fargetemperaturinnstilling med fininnstilling
• ISO-følsomhet: Auto, 100, 200, 400, 800, 1600, 3200, 6400, 12500
• Lukkerhastighet: 30 s–1/2000 s
• Serieopptak: 3 fps eller 5 fps, max. 7 consecutive exposures with constant shooting speed in DNG + JPEG fine quality
• Filminnstillinger: Standard, dynamic, natural, b/w natural, b/w high contrast
• Blitsinnstillinger: Auto, flash exposure correction, red-eye correction, fill-in flash, slow sync, studio, 1st/2nd curtain sync
• Blitssko: Kompatibel med Leica SF 24D, Leica SF 58
• Skjerm: 3″ TFT LCD med 921 600 piksler, vidvinkelområde: 100%
• Visningsinnstillinger: 16-thumbnail-visning, zoom review (16× max.), bilderotering, slettebeskyttelse
• Innebygd minne: Nei
• Minnekort: SD, SDHC, SDXC
• Port: HDMI ut, USB (USB 2.0 high speed)
• Batteri: Oppladbart lithium-ion, kapasitet: ~ 360 eksponeringer
• Størrelse: ~ 133 x 73 x 95 mm (L × H × D)
• Vekt: ~ 650/679 g (uten/med batteri)
• Pakken inneholder: Kamera, batteri (Leica BP-DC8), batterilader (Leica BC-DC8), batteriholder, bærestropp i lær, USB-kabel, objektivdeksel, brukerhåndbok
• Programvare: Adobe® Photoshop® Lightroom® (gratis nedlasting ved produktregistrering)

Den Blå Lagune på Island er øyas mest kjente sted for ro og velvære. Her opplever besøkende en dampende turkisblå innsjø med hvit strandkant, sorte klipper og svoveldamp som stiger opp fra vannet fra alle kanter.

Den spesielle fargen skyldes et unikt økosystem. Blågrønne alger og hvite kisel-utfellinger danner avleiringer nede på bunnen av bassenget og gir vannet den blåturkise fargen.

Bildeserien fra Den Blå Lagune på Island ble gjort i Grindavik på Reykjaneshalvøya i forbindelse med en reiselivsreportasje for Dagbladet. Journalisten og jeg ankom stedet en tidlig desembermorgen. Solen hadde ennå ikke tittet frem så tåken lå fortsatt lavt over lagunen.

Som vanlig begynte jeg å fotografere området med engang vi kom frem, for det var få mennesker som hadde kommet, men noen få hadde kommet seg ute i vannet for et morgenbad.

Et par fra Storbritannia ble en perfekt setting for bildene til avisen selv om lyset var litt flatt og kjedelig. Siden journalisten var inne for å gjøre intervjuet med våre britiske venner ruslet jeg rundt på egenhånd. Plutselig dukket det opp et fantastisk landskap. Sola tittet frem over fjelltoppene og med minus 7-10 grader i lufta ble det en utrolig stemning da solstrålene streifet gjennom tåkedisen. Da la jeg vekk mitt “vanlige” kamerautstyr og hentet frem min Leica M9-P med en Summicron-M 35mm f/2. Så løp jeg inn til journalisten og ropte: “Her trenger jeg en time!”

Leicaen er et perfekt verktøy i en slik sammenheng. Det er lite, diskré og smidig. De fleste reagerte ikke på meg der jeg gikk rundt og fotograferte, de som registrerte hva jeg gjorde bare nikket tilbake med et smil, eller et “det er helt i orden uttrykk”. Jeg skulle gjerne vært der hele dagen, men glad for den ekstra timen jeg fikk. Det ga meg en fotografisk opplevelse.

Ta gjerne en titt på min hjemmeside.

I 2007 dro jeg på min første tur med Plan Norge. Den gang gikk turen til Kenya for å besøke fadderbarnet mitt Lewis og hans familie.

Det ble en meget sterk tur der Lewis faktisk ble rammet av malaria mens jeg var der. Jeg fikk fysisk være med å sørge for at han fikk legehjelp og riktig medisin slik at han overlevde.

Den turen forandret livet mitt på flere måter. Så når jeg igjen ble spurt om å bli med Plan ut i felt nok en gang, trengte jeg ikke tenke meg om.

Denne gangen skulle turen gå til Malawi i Afrika, et av de fattigste landene i verden. Rart og spennende. Jeg pakket ned malariatablettene og Leica-kameraet og satte kursen sør for ekvator.

Malawi skulle vise seg å være utrolig frodig og vakkert. Grønt så langt du kunne se. Det var slutten av en regntid. Regnbue hver dag, men mennenskene jeg møtte der skulle vise seg å være det vakreste av alt.

Jeg ble fort kjent med en 16 år gammel jente som heter Rose. Hun hadde mistet begge sine foreldre for flere år siden, og tok hånd om sin gamle bestemor, sin yngre søster, og hennes barn. Søsteren fødte barnet sitt i en alder av 11 år. Akkurat det har jeg fortsatt ikke fått hodet mitt rundt.

Leirevegger. Stråtak. Barfot. Store smil. Det skulle vise seg at de lokale barna jeg møtte, fort skjønte konseptet fotografi, og de lo og pekte da jeg viste de bildene jeg hadde tatt av de, før de satte opp en ny “pose”.

I en annen landsby møtte jeg en 90 år gammel vakker dame. Utrolig, med tanke på at den gjennomsnittlige levealderen der er 48 år (!). En ting er hvor utrolig vakre disse menneskene er på innsiden, en annen ting er hvor utrolig visuelt fantastiske de er. Den mørke huden mot det grønne landskapet var som kunst for meg.

Leica kameraet fikk virkelig kjørt seg, og det samme gjorde flere minnekort. Men likevel var det hodet og hjertet mitt som var fullest da jeg kom hjem til påskeferie. Det var en alt for kort tur, og alt for mange inntrykk. Inntrykk som måtte få synke inn. Prosesseres.

Jeg fikk se hvor mange flotte ting Plan hadde fått gjort der nede. Vann. Skoler. Mat. Medisiner. Likevel føles det ikke tilstrekkelig. Denne gangen har jeg hvertfall bilder som minner meg på at det aldri er for sent å dra tilbake.

Her kan du se et klipp med Aleksander i Malawi fra programmet “Idol gir tilbake” på TV2:

Winner of first price - Sébastian Dahl

Driven by curiosity, Sébastian Dahl (25), hitchhiked from Oslo to Beirut where he visited the racetrack, and photographed a series about people with different religious beliefs getting together to win.

Being ‘Up & Coming’ means to discover a story that engages you and telling it with photographs, and at the same time giving the audience a feeling of wanting to know more.
Sébastian Dahl has created a beautiful and emotional series that shows personality.

“The racetrack in Beirut is located on the Green Line, the border between the Muslim and Christian quarters. The park is located right in the central city and was one of the most common places to cross from east to west during the civil war in Lebanon between 1975 and 1990.

It is said that it was arranged illegal races between the battles. Every Sunday, a several hundred men in all ages – Muslims, Christians, Palestinians, Syrians and Lebanese – meet to bet on who they think is the fastest horse. They tell that if they win, they will travel to Rio or Miami… and every Sunday they come back. “

Winner of second price - Jo Bentdal

It is an art to create a fictional story as Jo Bentdal has done. To create a story where all the parts end up in the right place requires precision. With accuracy he offers us a story with a poetic interpretation of the theme “time period”. But the jury is missing accuracy in the task of not to tell too much.

”Intermissions -
All sets of ideas that gets a foothold in large parts of a population can be seen as institutions.
A fair assumption is that all viable insitutions serve a purpose and have meaning in the context in which they are established. At least the all have a cause. The nature of an insitution is, however, to enclose some, and to exclude something or someone. No insitution is perfect or complete.

We can learn something for better or worse, from all institutions we encounter, whether we find ourself on the inside or not. But because we all have a finite capacity for insight, and despite the fact that we are all influenced or bound by some institutions we all have our unique set of personal experiences, needs, properties and interests and therefor our unique interpretations and perceptions. Hence what we take from or contribute to the institutions, and cultures in general, must be individual. Maybe thats what constitutes our identity?”