Bresson Paal Audestad Leica M4

Historien om Paal Audestad og hans trofaste følgesvenn, en Leica M4, har gått sin seiersgang på nettet siden i sommer. I anledning dagens annonse i D2 har vi samlet hele historien:

Leica M4 Paal Audestad

Bresson kom over dette kjærlighetsbrevet fra Paal Audestad om Leica M4 på fotobloggen Blender 8. Etter inspeksjon av kameraet bestemte Bresson seg for å reparere Leicaen. Les om hva denne M4-en har opplevd og om Paal sitt forhold til Leica.

Leica M4 Paal AudestadUtslitte Leica-kameraer er et sjeldent syn, men fotograf Paal Audestad klarte det mange mener er umulig. Etter å ha hengt på skulderen på utallige Roskildefestivaler, konserter, byturer, og reist hele verden rundt orket ikke M4-en mer. Tidlig på 2000-tallet ble Leicaen lagt på hylla, men nå skal det pustes nytt liv i en gammel legende.

Leica M4 Paal Audestad

Paal forteller:

Jeg startet å ta bilder relativt tidlig, i 14-års alderen, og uten at jeg vet hvorfor ble Leica raskt den store drømmen. Det var M4-p som var det grommeste jeg kunne tenke meg den gang. Leicaen fant jeg i en bruktbutikk i Oslo sentrum i 1987, og kameraet kostet 2200 kroner, noe som var fantastisk billig selv den gang. Siden jeg var 17 år og blakk tok det litt tid før jeg skaffet pengene, så jeg tok turen innom butikken hver dag for å se om Leicaen sto i hylla. Kameraet var velbrukt og slitt da jeg kjøpte det, og det ble ikke bedre av at jeg bar det på skulderen hver dag frem til lukkeren gikk i stykker på starten av 2000-tallet. Tipper at det ikke er mange Leicaer som ender opp med å være utslitt, men mitt ble det. Den første eieren må ha brukt det ekstremt mye.

Leica M4 Paal Audestad

Første gang jeg skulle bruke kameraet på en jobb skulle jeg ta bilder av et band. Da jeg hadde eksponert den første filmen og åpnet luka for å sette inn en ny film datt det ut en del. Både bandet og jeg ble litt skeptiske til om det kom til å bli noen bilder, men det ble det. Jeg vet ikke hva som datt ut, men Leicaen virket i 15 år uten den delen. Jeg vanket stort sett i Oslos rockemiljøer og rockebaren Last Train var det faste stedet. Leicaen fikk hard medfart utallige netter og minst to ganger glemte jeg den på flipperspillet på Last Train. Begge gangene sto det på samme sted da jeg løp tilbake i halvpanikk noen timer senere.

Leica M4 Paal Audestad

Bjørn Opsahl, en kompis fra gamle dager, fikk sendt kameraet tvers over gulvet på Rockefeller når hans kamera streika. Det har vært med på minst 10 Roskildefestivaler, hvor det har blitt brukt som fotball og blitt kastet på bålet for å demonstrere hvor solid Leica er. Den har ikke hatt et beskyttet liv, men jeg syns det skal være et herlig brukskamera og ikke et samleobjekt i et skap. Da jeg tok bilder av REM i København i 1991 ble Michael Stipe så interessert i Leicaen at han lånte den en dag og gikk rundt i København og tok bilder. Han er veldig fotointeressert og har blant annet gitt ut fotobok med Patti Smith.

Leica M4 Paal Audestad Stipe

Det ligger mye følelser i mitt forhold til Leica. Du kan ta gode bilder med andre kameraer også, og Leica er veldig dyrt, men på en annen side så er det verdt det. Kamera i seg selv er et verktøy som man helst skulle klart seg uten, og det fine med Leica er at det er mindre komplisert enn et standard speilrefleks. Her trenger du ikke å gjemme deg bak kameraet, for det er bare en liten glass-ting mellom deg og det du tar bilde av. Leicaen er ikke i veien. Jeg liker veldig godt det.

Jeg er ikke så glad i det tekniske. Det viktigste er å sette den på riktig blender og tid og så ta bilder. Sånn sett blir kameraer generelt bare verre. I gamle dager var andre kameraer teknisk veldig like Leica, selv om man også da gjemte seg bak kameraet, men kvaliteten er mye bedre på grunn av optikken. Du ser det på skarpheten i bildet, og du kan se det på negativene tatt ut av et Leica kontra andre kameraer at linjene er skarpere. Det er sikkert optikk til andre kameraer som gjør akkurat det samme, men med Leica så vet du at du får den kvaliteten i alle objektivene.

Leica M4 Paal Audestad

Nå som M4-en er på ferie bruker jeg en Leica M6 som jeg kjøpte for en stund siden. Jeg tar den med på ferier, og jeg har brukt den sammen med Kaizers Orchestra et par ganger. Det er mye kulere å ta med Leicaen på ferie enn digitalkamera, men jeg klarer aldri å få den samme følelsen med M6-en som med M4-en. M4-en gikk jeg med på skuldrene hele tiden, og når den gikk i stykker klarte jeg ikke venne meg til å gå med M6-en på samme måte. Altså, M6-en er et bedre kamera teknisk sett. Du har en lysmåler, så det er et mer praktisk kamera, men jeg kjøpte M4-en den gangen fordi jeg ikke hadde råd til en annen Leica, og bare fant en billig én.

Leica M4 Paal Audestad Tattovering

Tattoveringen var en idé jeg fikk som bare vokste. Jeg har alltid holdt meg unna tattoveringer, men for ca fem år siden fikk jeg lyst på en stjerne, og tok da min første tattovering. Etter det ble jeg litt hekta og mens tattovøren min holdt på med en ny tattovering spurte jeg han om ikke han kunne lage en Leica-tattovering til meg. Det tok nesten tre år fra jeg spurte til den ble laget, så det var ingenting som ble gjort på impuls.

Leica M4 Paal Audestad

Det hadde vært veldig kult å ha en digital Leica som jeg kunne bruke til daglig. Jeg så faktisk på M8 da den kom, hadde råd til den, og hadde egentlig tenkt til å kjøpe den, men så venta jeg litt på grunn av noen “bugs” med de første modellene. Da M8-en kom savnet jeg å bruke Leica i det daglige arbeidet. Dessverre så holder ikke de digitale kameraene seg i verdi like godt som de analoge, så det ville vært en større investering enn for eksempel M6-en. Jeg liker kameraer som holder seg i verdi, og der har Leica vært flinke.

Leica M4 Paal Audestad

Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg nok hatt med meg en Leica M9 på reportasjer rundt i verden. Et digitalt speilrefleks synes så veldig godt, og folk tar deg for å være fotograf, men folk vet ikke helt hva du kommer med når du bruker en Leica M. De reagerer ikke så mye når du tar opp Leicaen og knipser i forhold til et speilrefleks. Jeg vil at Leica skal være det de er i dag, og jeg satt jo og venta på at de skulle komme med en digital M, så jeg er nok litt konservativ på det området. Jeg vil at Leica skal være Leica, og at de skal forandre seg minst mulig.

En legende gjenoppstår, del 2

Leica M4 Paal Audestad
I juni skrev vi om Leica M4 kameraet til Paal Audestad som har opplevd det meste. Kameraet har vært i Tyskland siden den tid og det har vært mye frem og tilbake med reparasjonen. I dag fikk vi endelig bekreftet at det kan repareres og at det kommer tilbake til sin kjære i løpet av et par uker. Jippi! Vi gleder oss til at Paal skal ta i bruk sin store kjærlighet og at vi igjen skal få se noen flotte bilder tatt med kameraet.

Da Leica i Tyskland fikk inn kameraet til reparasjon, var de rett og slett småforferdet over kameraets tilstand: “Kameraet er godt brukt med store støtskader. Det har skader på skinntrekket og utvendig og innvendig ekstreme skader.”

Leica M4 Paal Audestad

Ekspertene hos Leica har ved et par anledninger ment at det det ikke lot seg reparere, men med et bankende hjerte for denne gamle arbeidshesten av et Leica-kamera og stå-på vilje, har de ikke gitt opp å kartlegge hva som er nødvendig for å få kameraet til å fungere igjen. Da den endelige beskjeden kom om at M4-kameraet til Paal ville bli like god som ny, sto jubelen i taket hos Bresson.

Her er et lite utvalg av hva som er reparert:

  • Skifte tilbakespolingsknapp
  • Skifte og justere avstandsmåler
  • Justere fremtrekksmekanismen
  • Rense, smøre og justere lukker
  • Justere lukkerbrems
  • Justere tilbakespoling
  • Justerer fokusmekanismen
  • Rense søker
  • Skifte søkervindu
  • Generell mekanisk justering av alle deler

Leica M4 Paal Audestad

Dette sa Paal da han fikk høre at kameraet kommer tilbake:

-At Bresson bestemte seg for å fikse den gamle M4-en min er helt fantastisk. Det gamle kameraet er for meg symbolet på hvem og hva jeg er som fotograf, og siden jeg var så heldig å få tak i en Leica så tidlig i karrieren tror jeg at det har vært viktig for utviklingen av stilen og bildene mine. Den dumme dagen når M4-en tok kvelden, og reperatøren frarådet reparasjon, satt jeg den på hylla og viste at den alltid ville være favoritt-pyntegjenstand. Nå ser det jaggu ut til at jeg mister pynten og kan bruke kameraet igjen. Det hadde jeg faktisk ikke turt å håpe på, selv når det ble sendt til Tyskland. Bildet av kameraet i deler er jo et kunstverk i seg selv, hvor mange deler og nydelig mekanikk som skal til for at jeg skal kunne trykke på knappen og lage et bilde.. Jeg vil lage en print av bildet og la det stå på hylla hvor Leicaen ikke lenger står. Det er et bilde man kan betrakte lenge.

Flere bilder fra Leica i Tyskland:

Leica M4 Paal Audestad
Leica M4 Paal Audestad

Leica M4en tilbake i Paals hender

Paal Audestad Leica M4

Forrige torsdag kom Paal sitt Leica M4 tilbake til Norge fra reparasjon. Det så like gammelt, brukt og fint ut, men inni var mye skiftet. Vi måtte bare overraske Paal litt. Vi ringte Bjørn Opsahl, en mann kjent for å være flink til å juge, og fikk han til å avtale et møte med Paal på Lompa! Alt gikk strålende. Bjørn Opsahl møter Paal Audestad på en café for å prate om en ”utstilling”.

Paal forteller her med sine egne ord:

Utstillinga kom han ikke helt innpå, før døra gikk opp, og Katrine og Pål fra Bresson kom inn. Av og til er jeg er så jævlig tjukk i hue at jeg ikke tar poenget i det hele tatt. Men jeg skjønte liksom at det ikke var helt tilfeldig, bare etter en liten stund..

Leicaposen, goodiebaggen, med kvadratisk eske pakket i gavepapir. Leicaen min! Den gamle M4’en, som plutselig ikke var sikkert at Leica’s teknikere klarte å reparere likevel! Over bordet fikk jeg overrakt kanskje tidenes feteste gave, kameraet i perfekt mekanisk stand. Det deilige klikket og det ultraglatte fremtrekket. Helt som nytt.

Trekke frem, det fine klikket, trekke frem, klikk osv osv. Det har jeg brukt kveldene mine til. Sitte med kameraet i hånden og sett og hørt på det fine patinerte messingkamraet klikke, om og om igjen. I helga skal jeg sette inn film og ta det første bildet!

Paal Audestad Leica M4

Hans trofaste og legendariske Leica M4 er tilbake der den hører hjemme, og vi gleder oss stort til den første filmrullen er fremkalt. Fortsettelse følger.

Les mer på Blender8.

(Alle foto: Bjørn Opsahl)

Ett klikk. Én sjanse. Paals Leica M4 med første filmrull.

paal_audestad_leica_m4_kaizers_20

Det første bildet tatt med Paal Audestads gjenfødte Leica M4. Et fullstappet konsertlokale i Stavanger har nettopp hørt avslutningslåta til Kaizers Orchestra, og all oppmerksomhet er rettet mot mannen med det legendariske kameraet. Paal har én sjanse til å ta det perfekte bildet: Et poserende Kaizers Orchestra foran 15 000 publikummere.

“Filmen var satt inn og planen var å ta et bandbilde av Kaizers Orchestra, backstage før konserten på Rått & Råde i Stavanger. Kontrollerte former og Norges beste band, det må jo bli bra! Så kommer forslaget fra bandet: “Gjør det skikkelig, så poserer vi på scena foran 15.000 publikummere”. Siste låt og bandet bukker for publikum, jeg står klar med kameraet ved trommene. Kjempenervøs og lyset er ikke sånn jeg hadde trodd. Det er ikke lysmåler i de gamle M4-ene og jeg begynner å tenke, justerer blender på feelingen og lurer på hvordan det her skal gå. Vokalist Janove har ikke sagt at han vil introdusere fotograferingen, men det gjør han: “En av verdens beste fotografer… “. Som om jeg ikke var nervøs nok for det tekniske. Ett klikk, og to påfølgende dager hvor jeg tenker på hvor galt det kan ha gått, om negativet er blankt eller totalt overeksponert aner jeg ikke, om fokusen satt husker jeg ikke, men ser for meg verst tenkelige muligheter. Men, på lysbordet hos Labdoka ser jeg et perfekt negativ, med perfekt fokus. Bedre ‘jomfrubilde’ med Leicaen kunne jeg nok ikke tatt.”

- Paal Audestad

Join the conversation! 3 Comments

  1. For en herlig historie. Med en lykkelig slutt. Jeg har M8 og drømmer om en analog Leica i fremtiden. Lykke til på ferden videre med in M4. Anne M (www.onegaze.com)

    Reply
  2. En super historie. Skjønner godt hans fasinasjon for Leica kameraet sitt. Happy shooting i framtiden .
    Inge NIlsen.

    Reply
  3. Fantastisk!

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

Category

Uncategorized

Tags

, ,