I juni skrev vi om Leica M4 kameraet til Paal Audestad som har opplevd det meste. Kameraet har vært i Tyskland siden den tid og det har vært mye frem og tilbake med reparasjonen. I dag fikk vi endelig bekreftet at det kan repareres og at det kommer tilbake til sin kjære i løpet av et par uker. Jippi! Vi gleder oss til at Paal skal ta i bruk sin store kjærlighet og at vi igjen skal få se noen flotte bilder tatt med kameraet.

Da Leica i Tyskland fikk inn kameraet til reparasjon, var de rett og slett småforferdet over kameraets tilstand: “Kameraet er godt brukt med store støtskader. Det har skader på skinntrekket og utvendig og innvendig ekstreme skader.”

Ekspertene hos Leica har ved et par anledninger ment at det det ikke lot seg reparere, men med et bankende hjerte for denne gamle arbeidshesten av et Leica-kamera og stå-på vilje, har de ikke gitt opp å kartlegge hva som er nødvendig for å få kameraet til å fungere igjen. Da den endelige beskjeden kom om at M4-kameraet til Paal ville bli like god som ny, sto jubelen i taket hos Bresson.

Her er et lite utvalg av hva som er reparert:

• Skifte tilbakespolingsknapp
• Skifte og justere avstandsmåler
• Justere fremtrekksmekanismen
• Rense, smøre og justere lukker
• Justere lukkerbrems
• Justere tilbakespoling
• Justerer fokusmekanismen
• Rense søker
• Skifte søkervindu
• Generell mekanisk justering av alle deler

Dette sa Paal da han fikk høre at kameraet kommer tilbake:

-At Bresson bestemte seg for å fikse den gamle M4-en min er helt fantastisk. Det gamle kameraet er for meg symbolet på hvem og hva jeg er som fotograf, og siden jeg var så heldig å få tak i en Leica så tidlig i karrieren tror jeg at det har vært viktig for utviklingen av stilen og bildene mine. Den dumme dagen når M4-en tok kvelden, og reperatøren frarådet reparasjon, satt jeg den på hylla og viste at den alltid ville være favoritt-pyntegjenstand. Nå ser det jaggu ut til at jeg mister pynten og kan bruke kameraet igjen. Det hadde jeg faktisk ikke turt å håpe på, selv når det ble sendt til Tyskland. Bildet av kameraet i deler er jo et kunstverk i seg selv, hvor mange deler og nydelig mekanikk som skal til for at jeg skal kunne trykke på knappen og lage et bilde.. Jeg vil lage en print av bildet og la det stå på hylla hvor Leicaen ikke lenger står. Det er et bilde man kan betrakte lenge.

Flere bilder fra Leica i Tyskland: